Som den faste bar-gjest gjerne har fått med seg, spurte jeg for en tid
siden om hvilken 125 cc som kunne funke til en 16-åring. Anders H skrøt
hemningsløst (slikt er jo lett å gjøre når man sitter i en bar?) av KTM
Sting, og kom med den drøye påstanden at dette var omtrent det eneste
som virkelig dugde av 125-er. Og heeeelt tilfeldig hadde han en slik
stående inne i en krok av sitt verksted. Yeah right!
Etter å ha vært litt rundt og testet ymse utvalg av lette psykler, og
opplevd heller pinglete greier med bob-bob bremser og heller upresise
egenskaper ellers, var jeg noe skeptisk til at noe slikt kunne
eksistere. Og det hjalp jo heller ikke atte Anders bodde på gale siden
av vidden. Skulle jeg måtte kjøre en forvokst moppe, fra Kongsvinger til
Bergen?
Jaja, måtte jo gi både gubben og sykkelen en sjanse, så jeg fikk jo noen
eposter med litt bilder og masse skryt, jentungen som skal ha sykkelen
digget det hun så, så vi avtalte til****t et treff på Hardangervidden,
handelen var omtrent i box.
Anders stillte presis etter avtalen (er alle bar-gjester slik?) ved
Halne fjellstove, oppe på iskalde vidden, med sin varebil, fyllt opp med
KTM. Handelen ble kjapt unnagjort, både fordi varen så bra ut, og det
var bikkjekaldt, og jeg ville hjem før det blei natt.
Lo litt nervøst da jeg først la ut på veien. Himmel og hav, det går jo
f... ikke fremover jo! Her må det alle tretten-komma-fem HK-ene piskes
noe hemningsløst! Vel, jeg ble litt lurt og. Fartsfølelsen var temmelig
fraværende, og fikk noen aha-opplevelser da jeg så på speedometeret. Det
gikk jo faktisk litt fremover. Hmm... Og svingene var plutselig veldig
rette. Broderen, som kjørte bak meg i følgebil, lurte på om det var noe
gærnt med bremselysbryteren, siden han knapt hadde sett meg bremse på en
times tid. Hmm, den går jo bemerkelsesverdig fint gjennom svingene, og
broderen i bilen bak kjører jo f-en så tregt i svingene. Hva skjer? Har
han sovnet?
Ved neste pause lurer han på om jeg koser meg fælt. "Ser du trives, du
kjører jaggu friskt, hakke sjans å følge deg i svingene"!
Vel tilbake i Bergen er jeg noe øm i rævva, smiler fra øre til øre, og
fabler til fruen at jeg kunne tenkt meg å bytte ut min Deauville med
denne KTM-en, hvorpå fruen straks sjekker tempen i pannen min... Vel,
det var nok litt på spøk ja. Er veldig glad i Deauvillen's
super-komfort, gode vær-beskyttelse og innebyggede sidevesker. Men den
lille pinglen av en KTM er mye gøyere, friskere og heftigere enn hva jeg
kunnne våget å drømme om! Fjæring, dempere og bremser står til henimot
topp karakter. Litt mer kraft, og en sadel som passer til min sarte
ende, og jeg er solgt.
Tenk å få være så heldig som 16-åring å få kjøre noe så fabelaktig som
dette!
Takk til Anders for en hyggelig, ærlig og fleksibel handel!
--
Livet er en lek
Bent Are Fikse
|
