Får nesten lyst til å skrive litt i god gammel DoD/nam-ånd igjen - etter
en helg på to hjul, i fint vær, med gamle venner og litt action og fart.
Lørdag ble tilbragt i selskap med Lord Calvert, Telemark rundt. Vi
gjenopplivet gamle ruter og minner fra tidligere turer, sånn ca:
Oslo (for mitt vedkommende) - (E18 / E135) Kongsberg - (->RV40 / RV37)
Bolkesjø - Rjukan - Rauland - Åmot (->RV38) Dalen - Krossli (->RV355) -
Fyresdal - (->RV41) - Treungen / Nissedal - Brunkeberg (E134) - Seljord
- (->RV36) - Bø - (umerket?) - Notodden (->E134) - Skollenborg -
(->RV40) Hvittingfoss - (->RV32) Hof - E18 mot Oslo (for meg, Eidsfoss /
Eikeren for Chris).
Det ble noen mil, innlagt spise/drikkestopp, og en ekstremt kort dukkert
i Fyresdalsvatnet - det var k-k-k-kaldt!! Men alt dette er særdeles
morsomme veier å ferdes på. Telehivene er ujevnt fordelt (Telemark lever
opp til navnet), kvaliteten nokså varierende. Verste strekket var langs
Nisser (RV41), der jeg blant annet oppdaget en heftig kul i asfalten
akkurat for sent til å styre unna. Den sendte i et lite øyeblikk styret
ut på en egen liten rattle&shake, lenge nok til at jeg rakk å tenke -
faen, dette blir dyrt... men det gikk greit, så lenge styret fikk gjøre
fra seg på egen hånd, med mitt grep klart til å ta imot igjen.
Mine litt rustne svinger på nokså ny R6, samt Chris' gjenoppdagelse av
gamle kunster på relativt gammel Kawa, gjorde det i kombinasjon til en
svært så artig og inspirert tur! Det er ikke sykkelen det kommer an på,
men den som sitter oppå.
Søndagen ble litt annerledes. Rudskogen og 2-hjulsfestival stod på
programmet. Hadde avtalt å møte KAS ved Shellstasjonen på (i?) Elvestad.
Jeg suste ut fra byen i god tid, trengte å handle litt vann, og ta ut
litt cash. På E18 fra Vinterbro fant jeg til min store irritasjon ut at
de har smelt opp disse midtdelerne der også! (*se nederst for en
utfyllende frust)
Men jeg ble i grunnen ikke så veldig overrasket da det ut fra ingenting
dukket opp et et sett doble mc-lykter i speilet mitt, rett etter at
midtdelerne tok ****t. Tenkte - det der må jo være KAS. Og det var det
selvsagt, så jeg idet han sklei opp på siden min og forbi. Så da suste
vi til Shellstasjonen i samlet tropp for å vente på hans kompis, Lars. I
Spydeberg plukket vi også opp Jørn, som skulle samme vei (men vi greide
å riste ham av oss på et tidspunkt).
Det ble litt... eh.. inspirert kjøring derfra og til Rudskogen :) Veldig
ålreit å henge på en sertifisert gærning som KAS, kjente det løsnet litt
i gamle sirkushestfakter. Måtte riktignok slippe taket litt i noen
svinger, men vi stoppet samtidig foran vakta på Rudskogen.
Inne på området traff vi MBE, og etter hvert - PerJ og TST. Vi heiet
selvagt på Robert! Denne dagen endte han på 10. (11.sammenlagt?). God
kjøring, helt uten mekker, uten sekundant, uten teamslusker i det hele
tatt - men med fotograf! (veldig fine bilder, forresten, Per)
NM i Roadracing er ikke hva det engang var (har det noensinne vært noe å
melde hjem om, rent publikumsmessig og opp****ningsmessig?). Lite
tilskuere, litt dårlig logistikk hos arrangøren (fra kalde pølser til
manglende høyttaleranlegg over hele banen), dårlig info fra speaker
("Resultatlista fra Superbike er nå hengt opp..." - javel? Hva med å
nevne noen navn?).... Men mye action, god underholdning når de først
kjørte, og noen spektakulære tryn, som vel er business as usual. Den
verste var vel da han som hadde ligget på andreplass gjennom hele
Superbike Race 1 (Ims), regelrett kjørte ned ledende Haaland i
depotsvingen, når målflagget var oppe. For meg som stod og så på, så det
ut som han rett og slett var lei av å ikke få det til, ville ha ham vekk
og bort, og dyttet ham dermed ut. Tok ham bakfra, ganske enkelt og
ganske skittent. Jævlig kjipt for han som forsvant ut i purra. Men rett
skal være rett, synderen ble disket, og dermed snytt for seieren. All
respekt for Haaland, som ikke gav ham en rett venstre etter løpet, men
nøyde seg med verbalvarianten....
* Så litt om midtdelerfrusten.
Jeg leste i lørdags-DN at de tenker å gjøre nye Bjørvika til et
forsøksprosjekt for "Shared Space"-konsepet, som er utprøvd i en del
europeiske byer. (Google Mondermann+Shared+space, så finner dere mer
info.) Det går i korthet ut på å blande gående, syklende og kjørende i
en skjønn miks, uten særlig skilting eller regulering, for så å tenke at
trafikantene oppdrar seg selv. Det funker visstnok fint på mange av
stedene det er innført.
Da tenker jeg - hvorfor gå den stikk motsatte veien på norske
landeveier? På strekningen Drammen - Hokksund (E134) er det *ett* lite
strekke med doble kjørefelter i hver retning, der man kan passere.
Forøvrig er det midtdelere, eller doble sperrelinjer. Det er ganske
langt fra Drammen til Hokksund, og det mangler nesten totalt
avkjøringssoner, der saktegående kjøretøye kan stoppe for å slippe forbi
andre. Dette er først og fremst frustrerende, men det verste er
passiviseringen av sjåfører. Soveputementalitet. I stedet for å gå veien
med shared space, går man til den andre ytterligheten med strictly
divided space. Så slipper man å tenke. Slipper å bekymre seg for om noen
kommer imot. Slipper å tenke på at.... oj. Den elgen, den kommer seg
ikke så lett ut herfra om den forviller seg inn hit. Eller ... oj, jeg
sovna visst litt, det ble visst litt kø bak meg her. Og sånn gå no dagan.
Mulig jeg pisker en død hest nå, altså. Men ble bare så utrolig
provosert av hvordan de har ødelagt en splitter ny veistrekning på denne
måten. Ene og alene fordi noen idioter ikke greier å holde seg på rett
side (fordi de s****ket i mobilen? fiklet med radioen? kjørte i fylla?).
Æsj. Hvor er debatten om dette? Er det noen?!
Nuvel. Hvorom allting er - helgen har vært veldig fin, musklene taler
sitt språk, og energien er toppladet til en ny uke på jobb!!
nam (og DoD) - nesten som det var i gamle dager. Juhu!
GTi
|
